Hallo fra Bangkok!

FRITERT KYLLINGLÅR OG STICKY RIS <3

Hvor skal jeg begynne. Trafikken i Bangkok er kanskje noe av det sykeste jeg har sett. Alle skal frem og aller helst fortest mulig! Bussene er også alltid overfyllte, om det er frukt eller mennesker, det spiller liksom ingen rolle! Jeg får angst bare av synet, bilene stopper heller ikke i fotgjengerfeltet. Når vi skal krysse veien, må vi gå i en flokk, som sauene i Norge, slik at bilene stopper. Tiltross for trafikken jeg ikke er vandt med fra Norge, er thaier seriøst det blideste folkeslaget jeg har møtt! Og jeg har sett og reist en del! Er det en ting som har brent seg fast i meg, og som jeg skal ta med meg videre fra denne reisen, må det være at vi SKAL bli flinkere til å sette pris på hverdagen. Som thaiene. Hver minste lille ting. Slutte å stresse over noe man ikke kan noe for, og er det egentlig så farlig hvis man ikke rekker en ting til i dag...? Tror ikke det! Spre heller glede og støtte, men viktigst av alt: ta vare på deg selv først! ♥ Du vil få kapasitet til å glede andre, når du har det bra. Min leveregel nummer en!

Jeg er helt forelsket i Thailand og er veldig stolt for å kalle dette landet for mitt andre hjem. Menneskene her nede gjør meg genuint glad. Om de har mye eller lite, alle har en fellesnevner; de er så takknemlige for det de har! Holdningen deres smitter også over på meg, tvers gjennom gode og vil hjelpe andre, selv de med lite ressurser. Jeg er så heldig som ikke bare har opplevd Thailand som et feriested, men her har jeg også bodd i ni år. De årene har vært med og formet meg til den personen jeg er i dag. Ingen kan fortelle meg hvordan jeg skal leve livet mitt fordi jeg vet så inderlig godt hvordan livet mitt kunne vært nå, hvis ikke... Det vet jeg. Etter ha levd på begge sider av livet, i fattigdom VS livet med en lys fremtid. Det gjør noe med deg. Jeg snakker ikke om livet med en liten leilighet der du må sove i samme rom som foreldrene dine, med regninger som er forfalt måned etter måned, år etter år. Det livet jeg levde og snakker om, dag ut og dag inn i ni år, var uten fremtid. Før mamma og pappa kom og hentet meg til Norge. Som barn var livet i fattigdom, et helvete å se tilbake på som voksen, magisk som liten. Man vokser opp med alle andre barn i gaten, alle var som søsken. Vi delte på mat og hjem på dagtid mens voksne var på jobb. I går besøkte jeg livet mitt i fattigdom, og denne gangen husker jeg alt.

Denice Hagen