Dag to i Thailand

HEI PÅ THAI = SAWATDEE KA, hvis du er jente.

Jeg flyttet ut av Bangkok og til Tyristrand som 9-åring. Tiltross for at jeg ikke behersker selve språket like bra lenger, har optimismen i meg overdreven tro på at jeg vil kunne snakke flytende Thai igjen i løpet av denne turen. Bangkok kan ikke sammenlignes med Tyristrand, eller skal jeg si Oslo for å ta i litt. Hadde jeg reist til Bangkok helt alene, hadde Google Maps vært helt nødvendig for å komme meg rundt. Thailand er et land i rivende utvikling, kontrastene på biler, bygninger og hus er veldig store. På den ene siden av motorveien kan vi se store og nyoppstartede fabrikker, med gigantiske billboards man kan se på flere kilometer avstand og fete funkishus på rekke. På den andre siden har vi hus bygd på rustne bølgeblikkplater omringet av en frodig jungel-lignende natur. 

Akkurat nå befinner vi oss i Jomtien, mitt oppdrag til dette stedet er å hvile det "autopilotiske" hodet mitt og gjenoppta språket. Så tar vi turen inn til Bangkok for å besøke bestemor. Hun vet ennå ikke at jeg er i Thailand. Mammas råd er nemlig å ikke fortelle henne det før vi er i byen, da bestemor verken spiser eller sover når hun vet jeg skal komme. Hun gleder seg så uendelig mye til å se meg igjen. Jeg gleder meg til å se henne også, så mye at jeg kan begynne gråte hvis jeg tenker litt for lenge på det…

Så langt byr Jomtien på gode drinker, forskjellige smaker av mat, et ordentlig happy folkeslag sammen med pent vær - en uslåelig kombinasjon spør du meg! Hvis forholdet mitt til jobb er en indikasjon på min evne til å motstå fristelser, så hadde vi aldri kommet oss på en lang ferie. Nå angrer jeg ikke på at vi lot det skje, en annen gang hadde kanskje vært litt for sent, til å se igjen bestemor.

Denice Hagen