Vi skaper et liv for oss selv

Si 20 år fra nå, den måneden jeg runder 42 - vil jeg fortsatt blogge og dele så mye da? Det tror jeg jammen! Hvis dere ser bort i fra at jeg blogger først og fremst for meg selv, så elsker jeg å dele tankene mine med dere. Generasjonen over meg vil kanskje kalle blogging og sosiale medier generelt for «skryting», og tull. For å si det pent! Men sannheten er; de følger med som om vi var naboer! Til og med damer over 50-60 har meninger om meg. Da føler jeg at jeg gjør noe riktig! I min generasjon kaller vi sosiale medier for deling. Noe så uskyldig. Tenk det!

Så uansett hvor god person du selv mener at du er, vil det alltid finnes noen der ute som tenker annerledes om deg. Husk det. For i de siste årene har jeg lært… Mens jeg er opptatt med å skape et liv for meg, sitter andre og snakker om bilder jeg lastet opp i stad. Som forresten var tatt for tre uker siden! Jeg kan telle på en hånd hvem jeg kan regne med, når alt går rett vest. For det hender, livet går opp og ned. Og de menneskene jeg holder fast ved, sparker meg ikke når jeg allerede ligger nede. «Hva var det jeg sa!»-menneskene holder jeg meg langt unna, de gir meg unødvendige bekymringer og hodebry uansett. 

Jeg tror jeg har har en del på hjertet om dagen, trangen om å stå opp for meg og mine verdier har vokst seg større kanskje? Jeg tror jeg er i ferd med å løsrive meg fra noe kjent, men allikevel så ukjent… Kanskje jeg er for stolt til å bli holdt nede. Kanskje jeg er for komplisert til å leve et såkalt «enklere liv». Kanskje jeg er dum nok til å tro at penger og status, ikke definerer hvem vi egentlig er. At feilene våre er en stor lærdom, og ikke noe man skammer seg over. At man deler feilene sine for å la andre vite at det er ok å ikke være perfekt. Og styrke er å reise seg igjen! En dag skal jeg lære barna mine det.

Bloggen vil fungere som papirkurv i tiden fremover, et sted jeg "rømmer og tømmer". Jeg deler selvfølgelig ikke alt, det har jeg mannen min til. Men jeg vil dele mer enn hvor jeg er og hva jeg har på meg. Jeg vil rett og slett dele mer av tankene mine. Mest fordi jeg vil leve i tråd med meg selv, og være stolt av det. Jeg vil ikke bare være bedriftens ansikt utad. Menneske i meg har en stor trang for å dele, skape en forskjell. Og gi håp til de som leter etter lyset i tunnelen. 

Mens andre bruker tre år på å bli kjent, har vi lagt planer for fremtiden. Jeg gleder meg til den tiden som kommer, dette vil også bli nok et innholdsrikt år. Selvfølgelig! Man kan ikke lengre forvente noe annet fra oss. Vi har vært gjennom så mye, og jeg lar ingenting stoppe her.

Jeg er meg med deg. Det er hva jeg kaller for frihet.

Denice Hagen